Den viktigste anvendelsen av syntetiske harpikser er fremstilling av plast. For å lette bearbeiding og forbedre ytelsen tilsettes ofte tilsetningsstoffer, noen ganger direkte brukt til bearbeiding og forming, så det er ofte synonymt med plast. Innholdet av syntetisk harpiks i plast er vanligvis 40-100 prosent . Fordi innholdet er stort, og harpiksens natur ofte bestemmer egenskapene til plasten, ser folk ofte på harpiksen som et synonym for plast. Forveksle for eksempel polyvinylkloridharpiks med polyvinylkloridplast, og fenolharpiks med fenolplast. Faktisk er harpiks og plast to forskjellige konsepter. Harpiks er en ubearbeidet rå polymer som ikke bare brukes til å lage plast, men også et råmateriale for belegg, lim og syntetiske fibre. I tillegg til en svært liten del av plasten som inneholder 100 prosent harpiks, må de fleste plaster tilsette andre stoffer i tillegg til hovedkomponenten harpiks.
Syntetisk harpiks er også det grunnleggende råmaterialet for fremstilling av syntetiske fibre, maling, lim, isolasjonsmaterialer, etc., og den mye brukte harpiksbetongen bruker også syntetisk harpiks som sementeringsmateriale. Fordi syntetisk harpiks har åpenbare ytelses- og kostnadsfordeler sammenlignet med andre konkurrerende materialer, har bruken trengt inn i alle aspekter av den nasjonale økonomien. Emballasje er det største markedet for syntetisk harpiks, etterfulgt av byggrekvisita. Elektronikk, elektro og biler er også svært viktige bruksområder for syntetisk harpiks. Andre markeder inkluderer møbler, leker, underholdningsprodukter, husholdningsapparater og medisinsk utstyr.
